This Is Why Dogs Never Die

Some of you, particularly those who think they have recently lost a dog to "death",

don't really understand this. I've had no desire to explain, but I won't be around

forever and must.

Dogs never die. They don't know how to. They get tired, and very old, and their

bones hurt.

If they did they would not always want to go for a walk, even long after their

old bones

say: "No, no, not a good idea. Let's not go for a walk." Nope, dogs always want to go for a walk. They might get one step before their aging tendons collapse them into a heap on the floor, but that's what dogs are. They walk.

It's not that they dislike your company. On the contrary, a walk with you is all there is. Their boss, and the cacophonic symphony of odor that the world is. Cat poop, another dog's mark, a rotting chicken bone (exultation), and you. That's what makes their world perfect, and in a perfect world death has no place.

However, dogs get very very sleepy. That's what you see. They don' teach you that at the fancy university where they explain about quarks gluons and Keyneshian economics. They know so much they forget that dogs never die. It's a shame really. Dogs have so much to offer and people just talk a lot.

When you think your dog has died, it has just fallen asleep in your heart...and, by the way, it is wagging it's tail madly, you see, and that is why your chest hurts so much and you cry all the time. Who would not cry with a dog wagging it's tail in their chest. Ouch! Wap, wap wap, wap, that hurts. But they only wag when they wake up. That's when they

say: "Thanks boss! Thanks for a warm place to sleep, and always next to your heart, the best place".

When they first fall asleep, they wake up all the time, and of course, that is why you cry all the time. Wap, wap, wap. After awhile they sleep more (remember, a "dog while" is not a "human while". You take your dog for a walk; it's a day full of adventure in an hour. Then you come home and it's a week...well one of your days, but a week really, before the dog gets another walk. No WONDER they love walks).

Anyway, they fall asleep in your heart, and when they wake up, they wag their tails. After a few dog years, they sleep for longer naps, and you would too. They were a GOOD DOG all their life, and you both know it. It gets tiring being a good dog all the time, particularly when your bones hurt, and you fall on your face and don't want to go outside to pee, when it is raining, but do anyway, because you are a good dog. So, understand, after they have been sleeping in your heart, they will sleep longer and longer.

But don't get fooled. They are not "dead". There is no such thing really. They are sleeping in your heart, and they will wake up, usually when you are not expecting it. It's just who they are. I feel sorry for people who don't have dogs sleeping in their hearts. You've missed so much.

Excuse me...I have to go cry now.

  HUNDER DØR ALDRI –DE SOVER I DITT HJERTE

En del av dere, spesielt dere som nylig har mistet en hund, klarer ikke å forstå

dette.

Jeg har ikke hatt noe ønske om å forklare dette, men da jeg ikke lever evig så må

jeg alikevel gjøre det.

Hunder dør aldri. De vet ikke hvordan. De blir trette, og gamle og de har vondt

i sine ben.  Om det var sånn at de døde, så ville de ikke alltid gå på tur selv

lenge etter at deres gamle bein sier «nei, nei, dette er ingen god idé».

Ikke la oss gå på tur.“Ånei, hunder vil alltid gå på tur”

Selv om deres neste skritt innebærer at deres gamle sener ikke klarer å holde dem på beina, så kommer de fortsatt til å gå, det er sånn hunder er. De går.

Det er ikke sånn at de ikke liker ditt selskap. Tvert imot, en tur med deg betyr alt for dem. Deres verden er symfonien av lukter som omgir dem. Kattebæsj, andre hunders lukt, at råtnende kyllingbein (yippi), og selvsagt deg.

Det er dette som gjør verden perfekt for dem og i en perfekt verden så finnes ingen plass for døden.

Men hunder blir veldig, veldig trøtte. Og det er det du ser. Dette er ikke noe du lærer på universitetet der det blir holdt forelesninger om  kverker og makroøkonomi. De vet så mye at de glemmer at hunder aldri dør.

Det er virkelig synd. Hunder har så utrolig mye å tilby og mennesker bare prater.

Når du tror at din hund har gått bort, så har den bare sovnet i ditt hjerte….og, forresten, den logrer som en gal, du ser, og det er derfor du kjenner en sånn forferdelig smerte i brystet og du vil gråt hele tiden

Og hvem ville ikke gråte om du har en glad hund med logrende hale i brystet.

Au! Logre logre logre, det gjør vondt. De logrer kun når de våkner.

Og det er når de sier. «Tusen takk! Tusen takk for at du gav meg en varm plass til å sove, og alltid nær ditt hjerte, den beste plassen»

Til å begynne med så våkner de opp hele tiden, det er selvfølgelig derfor du gråter hele tiden. Logre logre logre med halen.

Etter en tid så sover de mer og mer (ikke glem at et hundeøyeblikk er annerledes enn et menneskeøyeblikk. Når du tar hunden din med ut for å gå tur, er en dag full av eventyr i en time.  Så kommer du hjem og innen du tar hunden din med ut på tur igjen har det gått en uke… eller i hvert fall noen dager.  IKKE MERKELIG at de elsker å gå tur).

Uansett, hundene sover i ditt hjerte, og når de våkner opp så logrer de med halen. Etter noen hundeår, så sover de lengre og lengre, slik at du også kan gjøre det. De var fantastisk hund hele livet, og dere vet det begge to.

Det er slitsomt å være en god hund hele tiden, spesielt når dine gamle bein er smertefulle, og du ramler og du helst ikke vil gå ut for å tisse i regnværet, men du gjør det allikevel, fordi du er en god hund.  Så, forstå, etter at de har sovet i ditt hjerte vil de sove lengre og lengre.

Men ikke la deg lure. De er ikke døde. Det skjer ikke. De sover i ditt hjerte, og de vil våkne når du minst aner det. Det er sånn de er . Jeg synes synd på folk som ikke hare sovende hunder i sitt hjerte. De går glipp av så mye.

Unnskyld meg...... jeg skal gå å gråte nå.