A chief had a fine-looking daughter. She had a great many admirers. At night she was visited by a young man, but she did not know who he was. She worried about this and determined to discover him. She put red paint near her bed. When he crawled on her bed, she put her hand into the paint. When they embraced, she left red marks on his back.

They next day she told her father to call all the young men to a dance in front of his tent. They all came, and the whole village turned out to see them. She watched all that came, looking for the red marks she had made. As she turned about, she caught sight of one her father's dogs with red marks on his back. This made her so unhappy and she went straight into her tent. This broke up the dance.

The next day she went into the woods near the camp, taking the dog on a string. She hit him. He finally broke loose. She was very unhappy, and several months later she bore seven pups. She told her mother to kill them, but her mother was kind toward them and made a little shelter for them. They began to grow, and sometimes at night the old dog came to them. After a time, the woman began to take an interest in them and sometimes played with them. When they were big enough to run, the old dog came and took them away.

When the woman went to see them in the morning, they were gone. She saw the large dog's tracks and several little ones, and followed them at a distance. She was sad and cried. She returned to her mother and said, "Mother, make me seven pairs of moccasins. I am going to follow the little ones, searching for them." Her mother made seven pairs of moccasins, and the woman started out, tracking them all the way. Finally, in a distance, she saw a tent. The youngest one came to her and said, "Mother, Father wants you to go back. We are going home. You cannot come." She said, "No!" Wherever you go, I go." She took the little one and carried him to the tent. She entered and saw a young man, who took no notice of her. He gave her a little meat and drink, which did not grow less no matter how much she ate. She tied the little pup to her belt with a string. Next morning, she was left alone and the tent had vanished. She followed the tracks and again came upon them. Four times this happened in the same way. But the fourth time the tracks stopped.

She looked up into the sky. There she saw her seven pups. They had become seven stars, the Pleiades

En høvding hadde en vakker datter som hadde mange beundrere. Om natten fikk hun besøk av en ung mann, men hun ante ikke hvem han var. Dette bekymret henne og hun bestemte seg for å finne ut hvem han var.  Hun satt litt rød maling nær sengen sin.  Når så den unge mannen kom opp i sengen hennes, så stakk hun hånden ned i den røde malingen hun hadde ved sengen, og hun merket han på ryggen med røde merker når de omfavnet hverandre

Neste dag sa hun til sin far at han måtte få alle unge men til å danse foran teltet sitt. Alle sammen møtte opp, og hele landsbyen kom for å se på. Hun prøvde så å se etter de røde merkene hun hadde merket den unge mannen med natten i forvegen. Da hun så seg rundt så hun plutselig en av farens hunder med røde merker på ryggen.  Dette gjorde henne så ulykkelig at hun gikk inn i teltet sitt, og dansen sluttet.

Neste dag tok hun med seg hunden i bånd og ut i skogen hvor hun slo den.  Den klarte etterhvert å komme seg løs fra båndet.  Hun var veldig ulykkelig og etter flere måneder født hun syv valper.  Hun ba sin mor ta livet av dem, men moren var snill med dem og bygget et skjul for dem. De vokste og enkelte ganger kom den gamle hunden for å besøke dem om natten. Etter en stund viste den vakre kvinnen interessere for valpene og lekte litt med dem.  Da de var store nok til å løpe kom den gamle hunden tilbake og tok dem med seg.

Nå den kvinnen kom for å se til dem på morgenen var de borte. Hun så sporene etter den store hunden og mange småspor etter valpene som hun fulgte et stykke. Hun var veldig lei seg og gråt. Hun gikk tilbake til sin mor og sa: «Mor, kan du lage syv par mokasiner til meg, jeg skal følge sporene etter de små og prøve å finne dem».  Hennes mor lagde syv par mokasiner og kvinnen reiste ut for å finne valpene. Tilslutt, på ang avstand oppdaget hun et telt.  Den yngste kom løpende mot henne og sa: «Mor, Far vil at du skal gå tilbake.  Vi skal hjem og du kan ikke bli med». Hun sa: «Nei!, hvorenn du går så går jeg også”. Hun tok den lille og bar den til teltet. Hun gikk inn og så en ung mann, som ikke brød seg om henne. Han gav henne mat og drikke, og uansett hvor mye hun spiste og drakk så ble det ikke mindre på tallerkenen og i glasset. Hun bandt den lille valpen til beltet sitt med en snor. Når hun våknet neste morgen var hun alene og teltet var borte. Hun fulgte sporene etter dem og fant dem.  Fire ganger skjedde dette på samme måten.  Men fjerde gangen stoppet sporene.

Hun så opp mot himmelen, og der så hun sine syv valper.  De hadde blitt forvandlet til syv stjerner, Pleiadene