Hva er så en søkshund?  

Det er en hund som – på overvær (i motsetning til i spor der hunden går med nesa i bakken) - skal finne mennesker i et spesielt område vi bestemmer den skal lete i.  Når den har funnet et menneske

så kan den gi oss som førere beskjed på to ulike måter, enten ved at den tar opp bittet i sitt bringkobbel og løper til fører som så blir med ut for å se hvor personen er, eller at den halser (bjeffer) og blir på stedet (halsende) til fører kommer ut.

Starten på trening til søkshund – enten det er til konkurranse – eller redning er lik.  Dog finnes det mange ulike måter å komme til målet på (som med andre grener).  Har brukt ulike metoder på mine Collies, og skal her nevne bitte litt av det jeg har gjort.  Det finnes også utallige bøker man kan lese som forteller om diverse metoder. Noe som fungerer på en hund fungerer nødvendigvis ikke på en annen, man må finne hva som fungerer for seg og sin hund, hva man er komfortable med.  Og her ”skraper” jeg selvsagt bare på overflaten, vil man vite mer så les bøker, eller ta kontakt med en brukshundklubb i ditt nærområde.

Som med mange andre bruksgrener/arbeidsoppgaver er Collien også, ikke uventet, super som søkshund. Selvsagt må den ha noen kvaliteter som t. ex. tilgjengelighet, den må kunne konsentrere seg, være rask og ha jaktlyst/kamplyst og den må være arbeidsvillig. Og selvsagt bør den nok også være nysgjerrig.   Unødvendig å nevne kanskje, men hunden må også være godt bygd (den skal jo jobbe) samt at den må ha god kondisjon. Noen hunder er veldig seint utviklet og vil verken leke eller er spesielt sosiale når de er små, enkelte trenger extra tid, da jobber man med leken og sosialiseringen. La hunden/valpen få treffe mange ulike mennesker, menn og kvinner, med og uten merkelige klær etc.

Det gjelder å ikke gi opp, men være tålmodig.

Man bruker ulike belønninger alt etter hva hunden synes er toppen av lykke, som godbiter, ball, dragkamp eller lignende. Det betyr ikke så mye hva man bruker bare det er en belønning hunden synes er super. Som fører må man også være litt trent samt ikke minst ha både fantasi på trening og tålmodighet, tålmodighet og atter tålmodighet. Og gode figuranter

Man trenger ikke så mye utstyr for å trene søk.

Man må ha et tjenestedekken, samt line og halsbånd. Vi trenger også løsbitt.  Etter hvert får man tak på et bringkobbel (om man ikke vil ha halshund) samt langline på 5 meter (en såkalt påvisningsline). Det finnes litt ulike bringkobbel også, jeg har fått ett sydd til mine Collies da jeg ikke synes det ”vanlige” oransje passet til mine hunder med tanke på innstilling, enten ble det for slakt eller for trangt.

Her er et par exempler på bringkobbel og dette som festes i halsbåndet og her er det jeg har fått sydd til mine Collies og som jeg synes fungerer best på mine Collies.

Og det aller aller viktigste av alt – gode medhjelpere/figuranter – som er villige til å jobbe og gjøre en innsats, rett og slett gi av seg selv, for at du og din hund skal ha framgang.  Uten gode figuranter blir man stående i stampe.  Gode figuranter er ”alfa og omega”.

I søket har vi en tenkt midtlinje som vi går på og ut på hver side 50-60 meter der vi vil at hundens skal søke. Så en tenkt ”korridor” på 100-120 meter framover i terrenget.  Det blir lagt ut figuranter på hver side, og senere i utdanningen blir det lagt ut både ryggsekk og hengt opp en bukse i et tre t. ex, som hunden også skal markere på. Hundene skal markere på synlige figuranter og figuranter som er godt gjemt også figuranter som ligger gjemt i en kasse.

Søkstreningen kan man starte med ganske så tidlig.  Selv startet jeg med min yngste valp Villemo når hun var rundt 3 ½ måned. Før det hadde hun vært med på valpelydighetskurs samt at jeg selv trente bl.a. apportering med henne fra hun kom til meg. Og så jobbet vi selvsagt mye med innkalling.

Ikke tren med en hund som er mett.  Hunden skal være sulten og den skal ha vært luftet før trening.

Når Villemo skulle prøve seg for første gang, var det mye kos hos figuranten før denne gikk rett ut, når figuranten var kommet ut på 40-50 meter så går denne framover i terrenget samtidig som jeg og Villemo går framover på midtlinja en ca 20-25 meter.  Da setter figuranten seg ned og jeg sender ut Villemo.  Vi beveger oss forover for ikke å få (senere) sporløsning.  Vi vil at hundene skal gå med høyt hode og ta lukt på overvær.  Når Villemo er framme hos figuranten er det julekvelden. Jeg går så ut og roser men det er figuranten som skal stå for den meste rosen. Vi går så inn til midtlinja med figuranten foran oss.

Dette fortsetter en stund, deretter står figuranten 30-40 meter ut i terrenget før hunden kommer.  Så gjør man samme prosedyre, jeg og Villemo samt figuranten beveger oss framover i terrenget, figuranten skrått utover slik at den blir værende på rundt 50 meter.  Figuranten legger seg ned, Villemo tar en runde rundt meg før hun blir sendt ut. Masse ros fra figurant når hun er der. Jeg blir med og roser også og figuranten blir med inn.  Vi bruker ulike figuranter, kvinner og menn.

Man prøver også med at hunden ser en figurant gå ut på hver sin side.

I starten er det også lurt å tenke litt på hvorfra vinden kommer. Lettere for hunden å få ferten av figurant om det er motvind.

Vi begynner ganske tidlig med at figuranten legger seg under et kamuflasjedekken slik at hunden må bruke nesa og ikke synet for å finne personen.  Veldig viktig å lære dem at de ikke skal gå spor og heller ikke bruke synet og det gjør man ved å passe på hvordan man legger ut figuranten.

En metode som er populær i disse dager å lære inn søk på er å bruke ”L’en”.  Da går hund/fører og figurant 15-20 meter ut i terrenget, bryter av mot høyre/venstre (alltid framover i terrenget) og går nye 15-20 meter, her koser hunden med figurant.  Fører og hund går samme vei tilbake og ved midtlinja går de 15-20 meter framover i terrenget, rett utenfor figurant og så blir hunden sendt. Avstanden økes raskt slik at figuranten blir ute på rundt 50 meter.  Vi vil ikke at hundene skal ha korte søksslag.

Parallelt har jeg hele tiden trent med løsbitt i form av apportering.  Kaster ett løsbitt og idet hun er tilbake så blir det andre kastet.  Trener også korrekt avlevering i forbindelse med apportering.

Løsbitt-treningen tar man på appellbanen. En treningskompis sitter med løsbittet i hånda og man sender hunden (på samme måte, kommando som man gjør i skogen).  Når hunden tar tak i bittet så har man beveget seg litt framover og roper inn hunden.  Avstanden økes etter hvert.  Og gradvis jobber man seg inn i skogen med dette slik at man tilslutt får en hund som henter bittet hos en figurant i skogen.

Her viser Villemo de første spede søkene ved å hente løsbittet i skogen: HER

Man legger inn løsbittet i skogen når man har kommet så langt at man kan sende hunden ut på søk uten påvirkning og der figuranten er godt gjemt.   Man går så litt tilbake i treningen og har en figurant som er lett synlig og med løsbitt som figuranten har nesten helt nede på bakken slik at hunden har lært at den må bøye seg for å få tak på det, dette gjør at den lettere får tak på fastbittet når den tid kommer.  Vi gjør det så gradvis vanskeligere med at figurantene legger seg godt gjemt.

Samtidig har jeg fremdrift på midtlinja slik at vi får en hund som løper rett ut, finner figurant og har fremdrift.   Når hun har hentet løsbittet og kommet inn til meg og avlevert så får hun beskjed om å vise og vi løper begge to ut til figuranten hun har funnet og figuranten lager julekvelden.  Lenger fram i treningen setter vi også på ei langline før vi er med ut på påvisning.

Så kjører vi etter hvert også ”tomslag”.  Her sender vi ut hunden rett ut, vi beveger oss framover i terrenget/midtlinja 20-25 skritt, men etter noen skritt roper vi ”her” eller lignende for å få hunden inn på midtlinja til oss. Mange ulike måter å trene dette også.

Innimellom kan man kjøre hare for å få opp motivasjonen om hunden skulle bli trøtt, eller vanskelig terreng og lignende.  Da løper figuranten ut og når den er 20 meter ut i skogen så slipper vi hunden som går rett i belønning.

Når treningsøkten er over skal hunden ville mer, vi skal ikke kjøre hunden ”tom”.

Man kan også etter at man er ferdig med siste slag en treningsøkt la en person løpe ut i skogen mens man tar med seg hunden bort fra terrenget og der den ikke får lov å finne vedkommende.  Den husker det til neste treningsøkt at ”her er det jo folk”.

Når hunden er helt sikker på løsbittet henger vi på bringkobbelet.  De første gangene må ofte figuranten hjelpe til litt ved å ”vippe” bittet inn i munnen på hunden, men dette går forholdsvis fort at den lærer seg.

Så må vi ikke glemme alle opp- og nedturene som garantert vil komme.   Og hvordan vi skal løse disse utfordringene.

Alt kan ha gått på skinner i uker og måneder, så kommer hunden i sin modning og har tilsynelatende glemt absolutt alt.

Når man skal sende den ut så står den som et spørsmålstegn og hunden lurer på hva den driver med.   Den er helt ”borte” i hodet. Det er da det gjelder å ikke miste motet, noe som er lettere sagt enn gjort.  Gå tilbake i treningen, gjør det som ble gjort i starten.  Eller eventuelt ta en liten pause.

Dette kan ta uker før hunden igjen har fått sortert litt i sin hjerne.  Men når det så løsner så løsner det.  Hunden har det liggende i sin ”harddisk” det er bare å få det fram igjen.

Det er en lang vei å få til en god søkshund og man vil som sagt få både oppturer og nedturer. Da gjelder det å ha is i magen og ikke gi opp.  Og ha tålmodighet, tålmodighet og atter tålmodighet.

Dog er det vel en av de mest morsomme arbeidsgreiner man kan gjøre sammen med sin hund, og det kan virkelig anbefales å prøve. Man kan kontakte NBF får å finne klubber som driver med søk, det finnes også tre redningshundorganisasjoner om man vil prøve seg her, bl.a. Norsk Redningshund Organisasjon (NRO)

Masse lykke til med treningen om du bestemmer deg for å prøve – du vil garantert ikke angre.