Mentalitet norsk text

 

MH - MentalHund Beskrivning

Bildene viser Lille Heike-mor på sin MH

 

Hvem har nytte av mentalbeskrivning?

 

* Oppdretteren - når han skal velge avlsdyr

* Oppdretteren - for å følge opp avkommene

* Valpekjøperen - for å få en oppfatning om foreldredyrenes mentale status før han velger valp.

* Hundeeieren - da hunden skal utdannes

* Samfunnet - mentalbeskrivning er en kvalitetsgaranti

 

Momentene i MH-beskrivningen

 

2.Lek

Så skal testlederen og hunden leke. Hunden får leke drakamp med ei fille og løpe etter den når testlederen kaster. Hunden skal være løs.

Beskriveren ser på hundens vilje til å samarbeide med et menneske, dens lyst til å løpe etter og gripe, og hvor engasjert den er i leken.

 

En hund som skal utdannes, er enklere å jobbe med dersom den har gjenstandsinteresse og har samarbeidsvilje

 

Hva innebærer en mentalbeskrivning?

 

Hundens mentalitet beskrives gjennom at man arrangerer ulike situasjoner, t.ex. overraskelsesmoment. Med hjelp av protokollen beskrives hundens reaksjoner i en intensitetsskala.

 

En hund blir ikke godkjent eller underkjent, beskrivingen er ikke noen form av test.

 

Hvem beskriver hunder?

Den personen som beskriver hunden kalles mentalbeskriver. Vedkommende har minst seksti timer utdanning bak seg samt erfaring etter å ha medvirket som funksjonær på et visst antall mentaltester.

 

Det er beskriveren som fyller i protokollen. Protokollen gir ingen plass for subjektiv vurdering. Ved beskrivningen så medvirker også testledere og funksjonærer. Disse er også utdannet for sine respektive oppgaver og vet akkurat hvordan de skal opptre i forhold til hunden.

 

Beskriveren kan avbryte beskrivningen om hunden av en eller annen årsak viser seg å bli negativt påvirket.

 

Hvordan skal så hunde-eieren oppføre seg?

 

Som hunde-eier er det spennende å få sin hund mentalbeskrevet. Det er ingen grunn til å være nervøs da det er hundens reaksjoner i de ulike situasjonene som bedømmes.

 

Hunden skal være ID-merket, tatuert eller chips-merket.

Hunde-eieren kan også avbryte om han/hun ønsker det.

 

3.jakt

I dette momentet beskrives hundens jaktlyst. Hunden får jage en "hare", dvs. en fille som dras i sik-sak-mønster ifra hunden.

Beskriveren ser på hundens interesse for å løpe etter, hvor raskt den starter, og hva den gjør med byttet når den når fatt i det.

 

Det er ønskelig at hunder som skal utdannes har en viss jaktinteresse. Innlæring og dressur bygger til stor del på at man vekker jaktlysten.

 

4.Aktivitetsninvå

I dette momentet beskrives hundens oppførsel når det IKKE skjer noe. Føreren skal stå stille i 3 minutter med hunden i kobbel.

Beskriveren ser på hva hunden foretar seg. Noen bjeffer, andre leter etter pinner, andre igjen legger seg ned.

 

Det ønskelige er at hunden kan veksle mellom aktivitet og passivitet, og her kunne forholde seg stille og rolige.

 

 

5.Avstandslek

Innledningsvis lekte testlederen og hunden nære hunde-eieren. I dette momentet får hunden oppsøke og engasjere seg i lek på avstand fra føreren. En figurant utkledd i stor kappe, cirka 40 meter fra hunden, leker med en gjenstand og inviterer til lek. Så forsvinner figurant inn i buskene, og hunden slippes for å kunne oppsøke figuranten. Når hunden kommer fram har figuranten tatt av seg kappen og setter igang lek med hunden.

Beskriveren ser på hundens nysgjerrighet, vilje og mot til å forlate føreren og om den er interessert i å leke med figuranten.

 

Det ønskelige er at hunden er nysgjerrig og vil forlate føreren.

 

6. Overraskelse

I dette momentet utsettes hunden for en visuell overraskelse i form av en utstoppet manns-overall som plutselig dras opp foran den. Her reagerer hundene veldig forskjellig, noen blir redde, andre viser aggresjon. Det er viktig at hunden både reagerer og avreagerer. Det vil si at redselen og mistenksomheten slipper taket og at hunden kan ta kontakt med overallen. Hunden gis mulighet til å avreagere ved at den, sammen med føreren får gå fram og tilbake rundt overallen noen ganger. Når hunde-eieren stopper ved overallen får hunden mulighet til å sniffe på den. Hunde-eieren får støtte og hjelpe hunden.

Beskriveren ser på hundens nysgjerrighet og evne til å avreagere, og hvor mye støtte den trenger fra fører. Det er verdt å bemerke at det er sundt å bli redd når man blir utsatt for en trussel. Men det er også viktig at redselen slipper taket når trusselen opphører, og at hunden så kan koble av.

 

En hund som anvendes i avl bør ikke være overdrevet engstelig og redd, da dette videreføres gjennom arv.

 

7.Lydfølsomhet

I dette momentet blir hunden utsatt for en akustisk overraskelse i form av skrammel (kjetting på blikkplate). Hunder har ulik lydfølsomhet, noen reagerer kraftig på dette, mens andre ikke bryr seg nevneverdig. Her ser beskriveren på hvor lang og omfattende reaksjonen er , og hvordan hunden kommer over eventuell redselsreaksjon.

 

Hunder som anvendes i avl og utdannelse bør ikke være for lydfølsomme, da dette kan være tegn på at hunden er engstelig og urolig.

 

Beskrivningen begynner med at en funksjonær sjekker hundens identitet.

 

Før hvert moment starter gir testlederen en kort informasjon, om hunde-eieren er usikker på noe så er tiden inne til å spørre.

Hele mentalbeskrivningen tar normalt 45 minutter.

 

 

1 Kontakt.

Hund og hundeeier går rundt blant tilskuerne/gruppen av mennesker.

Deretter tar testlederen, som skal være ukjent for hunden, kontakt med hund og hundeeier. Testleder tar så med hunden, som er i bånd, et lite stykke unna eier og forsøker å skape kontakt og innby til samarbeid. Tilbake hos føreren handterer testleder hunden ved å kjenne på ben, kropp, se på tenner etc.

 

Beskriveren ser på hundens reaksjoner ved kontakt og i samarbeid med et fremmed menneske, og hvordan den lar seg handtere av testlederen.

 

Det er ønskelig at hunden ikke viser seg reservert eller overdrevet kontaktsøkende, og at den kan engasjere seg i samarbeide med mennesker

8. Spøkelse

I dette momentet beskriver man hvordan hunden reagerer på truende, bevegelige foremål som langsomt nærmer seg hunden.

To truende "spøkelser" (mennesker utkledd i hvitt fra topp til tå) nærmer seg langsomt hunden. Øyne og munn er kraftig svart-markert, akkurat det bidrar til at hunden kjenner en trussel. Det er viktig at vinden blåser bort fra hunden, slik at den ikke kan identifisere spøkelsene som mennesker. Disse beveger seg stakkato slik at hunden ikke kjenner igjen det menneskelige bevegelsesmønsteret. Når spøkelsene har kommet ca. fire meter fra hunden skal de snu seg, så at trusselen minsker, og hunden skal få lov til å gå fram for å hilse og undersøke.

Beskriveren ser på hundens evne til å stå imot trusselen, om den viser evne til å forsvare seg og eier, og hvilken interesse den har av å undersøke spøkelsene når de har stoppet og snudd fra hunden.

 

I og med at beskrivningen skal selektere hunder for avl og utdannelse, er det interessant å se hvordan hunden reagerer i truende situasjoner, og hvordan hunden løser disse.

 

9. Lekslyst

I moment to ble hundens lekelyst prøvd. Den har nå blitt utsatt for en del påkjenninger som kan ha påvirket den i ulike retninger. Det er derfor av interesse igjen å se hvor lekelysten den er.

 

10. Skuddprøve

Tilslutt beskrives hundens reaksjon i forbindelse med skudd. En skytter er gjemt ca. 20 meter fra hunden - det blir avfyrt fire skudd.

Hunden blir prøvd i både aktivitet i form av dralek, samt i passivitet, og denne gangen er det føreren som skal leke med hunden.

 

Ved avl og utdanning av brukshunder er det viktig at hundene er skuddfaste. Hunder som er påtagelig lydberørte har det sannsynligvis ikke bra i dagens samfunn.

Mentalbeskrivningen er utarbeidet av Sverige beste teoretikere og praktikere. Noen som bør nevnes er Curt Blix, Lars Fält og Sven Järverud.

 

Hver enkelt hundeoppdretter og hunde-eier har et ansvar mot framfor alt hunden, at denne skal få riktig mulighet til å tilpasse seg samfunnet. Om oppdrettere mentaltester blivende avlsdyr, bidrar oppdretteren til å kvalitetsmerke avlen. Om valpekjøperne krever at foreldredyrene er mentalbeskrevet, får man mentalt sunde hunder.

 

Mentalbeskrivning er en kvalitetsgaranti

 

Oversetterens anmerkning : Det burde være et krav til Norske oppdrettere å teste sine hunder, for å vite hva man har - og oppdretterne burde ta imot slike tester med takk